Problemet
Festen var morsom, bildet ble tatt, og du postet det, fordi du så bra ut. At kollegaen din henger over bordet i bakgrunnen med halvlukkede øyne, tenkte du ikke på. Eller du tenkte på det, og syntes det var litt morsomt. Samme mekanikk med andres barn: «de er jo så søte» er ikke et samtykke, og barnet har garantert ikke gitt et.
Hvorfor det er galt
Et bilde på nett er ikke et minne, det er en publikasjon. Søkbar, delbar, lagret på servere du ikke kontrollerer, synlig for arbeidsgivere, ekser og fremtiden generelt. Du tok en beslutning på vegne av alle på bildet, og de andre fikk verken spørsmål eller vetorett. At intensjonen din var god, endrer ingenting for den som må leve med resultatet.
Hva voksne folk gjør
Spør. «Legger ut denne, greit for deg?» Fem sekunder. Får de nei, godtar de det uten å forhandle. Andres barn legger de aldri ut uten eksplisitt klarsignal fra foreldrene, og tenker samtidig over at barnet selv får en mening om dette om noen år. Usikker? Ikke post. Ingen har noensinne angret på et bilde de ikke la ut.