Problemet
Du har laget frokost, og kjøkkenet forteller historien: hvert skap du var innom står åpent, skuffene gaper, lokket på syltetøyet er lagt løst oppå glasset som en hatt, og brusflasken står i kjøleskapet med korken hvilende på toppen, flat, ikke skrudd. Samboeren din går bak deg og lukker, skrur og skyver: en stille servicerunde etter et menneske som teoretisk sett er ferdig oppdratt.
Hvorfor det er galt
Hver åpen skapdør er en mikrobeskjed: «jeg regner med at noen andre fullfører bevegelsene mine.» Én dør er en glipp. Mønsteret er en arbeidsfordeling ingen ble spurt om. Og løse lokk er verre enn åpne dører, for det ser lukket ut helt til nestemann løfter glasset etter lokket og får syltetøy i fritt fall. Da er det plutselig deres kluss, midt i deres morgen, på grunn av din halvferdighet.
Hva voksne folk gjør
Fullfører bevegelsen. Åpnet, så lukket. Skrudd av, så skrudd på. Det koster null tid, for hånden er jo allerede der. Sjekkpunktet er å snu seg i døren før man forlater rommet: ser kjøkkenet ut som om noen nettopp har flyktet fra det, er man ikke ferdig ennå.
