Laveste nivå. Folk sier ingenting, men de så det.
Du ringte på tjue minutter før tiden. Verten står i håndkle. Dere skal nå late som dette er hyggelig.
214 kollegaer fikk nettopp vite at du «tar det til etterretning». Gratulerer.
Halv gulrot ned i felles-dippen. Bit. Samme halvdel ned igjen. Alle så det, og ingen tar mer dip.
Elleve minutter talemelding. Innholdet: «kan du fredag?». Resten: tenkepauser og tygging.
Du kom til middag med to tomme hender og en sunn appetitt. Modig.
Tre skapdører åpne, to skuffer ute, lokket ligger oppå syltetøyglasset. Kjøkkenet ser ut som noen rømte fra det.
Kannen har en skvett igjen, akkurat nok til at du teknisk sett ikke tømte den. Du helte den ut og gikk.
Du hadde et poeng du bare måtte dele. Bordet fikk poenget, med utsikt til hele prosessen.
«Takk for maten» er tre ord og null anstrengelse. Du hoppet over dem i tjue år.
Ett kyllinglår igjen på fatet. Du tok det uten et ord mens tre andre lot høflighet koste dem middag.
Halve bordet har ikke fått mat. Du er halvveis i din. Rekorden er din. Æren er det verre med.
